33.1 Totalentreprenørens krav på fristforlengelse som følge av byggherrens forhold

Generelt om Punkt 33.1 Totalentreprenørens krav på fristforlengelse som følge av byggherrens forhold

Pkt. 33.1 er en kjernebestemmelse om tidsrisiko i totalentreprise, fordi den svarer på et helt praktisk spørsmål i nesten alle prosjekter: Hvem skal bære tidskonsekvensen når fremdriften blir presset av forhold på byggherresiden? Bestemmelsen gir ikke en automatisk "bonusfrist" hver gang noe skjer, men den gir Totalentreprenøren krav på fristforlengelse når fremdriften faktisk blir hindret og hindringen kan knyttes til forhold som etter kontrakten ligger hos Byggherren. Poenget er derfor ikke bare at det foreligger et avvik fra planen, men at avviket har en reell virkning for muligheten til å holde avtalte frister, typisk sluttfrist eller dagmulktbelagte delfrister. I praksis betyr dette at partene må skille mellom forstyrrelser som kan håndteres ved intern omdisponering uten tidsvirkning, og forstyrrelser som faktisk skyver aktiviteter som er nødvendige for å holde kontraktsfristen. Denne forskjellen er avgjørende for om det foreligger et krav etter pkt. 33.1.

Det er også viktig å lese pkt. 33.1 sammen med prosessreglene i pkt. 33.4 Varsel om fristforlengelse, pkt. 33.5 Beregning av fristforlengelse og pkt. 33.6 Partenes spesifisering av krav på fristforlengelse. Selv et materielt godt krav kan gå tapt hvis varslingsløpet håndteres feil, og et for svakt begrunnet krav om fristforlengelse kan bli redusert fordi virkningene ikke er konkret dokumentert. I et prosjekt med mange samtidige endringer vil det dessuten ofte være den samlede effekten av flere forhold som gir den faktiske fremdriftshindringen, ikke én enkelt hendelse isolert. Derfor bør Totalentreprenøren varsle tidlig, bygge en ryddig tidslinje for hendelsene og oppdatere kravet når konsekvensene blir klarere, slik at han både ivaretar kontraktsfrister og bevisbildet for årsakssammenheng.

Beslutningsdiagram: Fristforlengelse etter pkt. 33.1

Åpne i full størrelse

Bokstav a - endringer etter pkt. 31 og pkt. 32

Bokstav a gjelder når hindringen skyldes endringer, og da må denne delen leses tett sammen med pkt. 31 Endringer, pkt. 31.3 Endringsordre og pkt. 32 Endring i form av pålegg. Kjernen er at når Byggherren endrer ytelsen, må Totalentreprenøren normalt få den tiden som er nødvendig for å gjennomføre den endrede leveransen på en faglig forsvarlig måte. Det er likevel ikke slik at enhver endring automatisk gir flere kalenderdager. Hvis endringen kan innpasses uten at fremdriften for avtalte frister faktisk blir forsinket, foreligger det ikke krav på fristforlengelse etter pkt. 33.1, selv om det kan oppstå andre konsekvenser som må håndteres økonomisk. Den praktiske vurderingen blir derfor om endringen treffer aktiviteter som er tidskritiske for fremdriften, eller om den kan håndteres ved rekkefølgeendring og intern ressursstyring uten sluttfristskonsekvens.

I den virkelige prosjektgjennomføringen er denne vurderingen sjelden "ja eller nei" på dagen endringen kommer. Noen endringer ser små ut isolert, men summen av mange små inngrep kan etter hvert spise opp tilgjengelig slakk og gi reell tidsforskyvning. Derfor er det klokt å skille mellom hendelsesvarsel og endelig krav om fristforlengelse: først varsle at endringen kan påvirke fremdriften (nøytralt varsel), deretter spesifisere kravet når virkningene faktisk kan beregnes. Dette samsvarer med systemet i pkt. 33.4 Varsel om fristforlengelse og pkt. 33.6.1 Partens fremsettelse av krav. For begge parter gir dette bedre styring: Byggherren får tidlig varsel om mulig fristskifte, og Totalentreprenøren unngår å tape krav fordi han ventet for lenge med å melde fra mens konsekvensene fortsatt var under utvikling.

Bokstav b - forsinkelse eller svikt ved Byggherrens ytelser etter pkt. 22, 23 og 24

Bokstav b retter seg mot situasjoner der Byggherren ikke leverer sin avtalte medvirkning i tide eller med nødvendig kvalitet, og viser uttrykkelig til pkt. 22 Opplysninger fra Byggherren, pkt. 23 Tillatelser, adkomst og rådighet over byggeplassen og pkt. 24 Byggherrens leveranser. Dette kan for eksempel være sen tilgang til arbeidsområde, forsinkede underlag eller tegninger som Byggherren skulle levere, eller annen medvirkning som kommer for sent til at Totalentreprenøren kan holde planlagt produksjonsrekkefølge. Når byggherreytelsen er en forutsetning for at Totalentreprenøren kan jobbe videre, er tidsvirkningen ofte direkte: mannskap står i ro, operasjoner må flyttes, og etterfølgende fag presses sammen i tid. Da kan vilkårene for fristforlengelse være oppfylt.

Samtidig krever bokstav b konkret årsakssammenheng mellom svikten og den fremdriftsvirkningen som påberopes. Det holder ikke å vise at Byggherren har gjort en feil; Totalentreprenøren må også vise hvorfor denne feilen faktisk påvirket fristen i prosjektet. Der Totalentreprenøren hadde realistiske muligheter til å omdisponere uten tidskonsekvens, kan kravet bli helt eller delvis avkortet. På den andre siden kan Byggherren ikke avvise krav med en generell påstand om at "entreprenøren alltid har litt slakk". Hver sak må vurderes konkret mot faktisk fremdriftsbilde, faktisk ressursbruk og faktisk avhengighet mellom aktivitetene. Dette er grunnen til at løpende dokumentasjon av planendringer, ventetid og omdisponeringer er helt sentral i praksis.

Bokstav c - andre forhold Byggherren har risikoen for

Bokstav c er en bevisst bred restkategori som fanger opp forhold som ikke treffer ordlyden i bokstav a eller b direkte, men som likevel etter kontraktens risikofordeling ligger hos Byggherren. Denne delen er viktig nettopp fordi byggeprosjekter er sammensatte, og ikke alle hindringer passer pent inn i forhåndsdefinerte bokser. Et praktisk eksempel er situasjoner hvor forhold på byggherresiden skaper kollisjon i grensesnitt eller hindrer Totalentreprenørens produksjon uten at det uten videre kan beskrives som en formell endringsordre eller en klassisk mangel ved én konkret byggherreytelse. Bokstav c sikrer at ansvaret fortsatt plasseres der kontrakten forutsetter at risikoen ligger.

Samtidig må bokstav c ikke forstås som en "åpen sjekk". Også her må Totalentreprenøren dokumentere at fremdriften ble hindret, og at hindringen skyldes forhold Byggherren faktisk bærer risikoen for i den konkrete kontrakten. Hvis hindringen i realiteten ligger utenfor begge parters kontroll, kan vurderingen høre hjemme i pkt. 33.3 Partenes krav på fristforlengelse på grunn av force majeure, ikke i pkt. 33.1. Riktig hjemmel har stor betydning både juridisk og økonomisk, fordi samspillet med vederlagsreglene i pkt. 34.1 Totalentreprenørens krav på vederlagsjustering og prosessreglene i kapittel 33 kan bli forskjellig avhengig av hvilket grunnlag man bygger kravet på. For å redusere konfliktnivået bør partene derfor tidlig avklare hvilken risikokategori hendelsen tilhører, og deretter håndtere varsel, spesifisering og svar i samme spor.