31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forsering

Generelt om punkt 31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forsering

Pkt. 31.2 gir Byggherren et kraftig verktøy for å styre tiden/prosjektplanen når prosjektet trenger høyere tempo eller annen rekkefølge i utførelsen. Samtidig setter bestemmelsen klare grenser for hvor langt et slikt foreseringspålegg kan strekkes.

Kjernen er at Byggherren kan pålegge forsering eller omlegging, men ikke på en måte som presser Totalentreprenøren utover forsvarlig fremdrift eller det som faktisk lar seg gjennomføre uten urimelige oppofrelser.

Bestemmelsen må leses i sammenheng med: Pkt. 31.3 Endringsordre, Pkt. 32.2 Totalentreprenørens varslingsplikt, Pkt. 33.1 Totalentreprenørens krav på fristforlengelse som følge av byggherrens forhold og Pkt. 33.8 Forsering ved uberettiget avslag. Det er ofte i samspillet mellom disse reglene tvister vinnes eller tapes.

Beslutningsdiagram for pålegg, grenser og rettsvirkninger

Åpne i full størrelse

Første ledd

Første ledd gjelder situasjonen der Totalentreprenøren egentlig har krav på fristforlengelse etter kontrakten, men Byggherren likevel velger å fastholde en dagmulktsbelagt frist helt eller delvis. Dette er en tydelig styringsrett i tid: Byggherren kan prioritere ferdigstillelse foran en ordinær forskyvning av fristen.

I praksis betyr det at Totalentreprenøren må øke tempoet for å nå fristen som blir stående, typisk ved å sette på flere personer, mer skiftbruk, omdisponering av ressurser eller flere maskiner osv. Merkostnadene ved dette bæres ikke av Totalentreprenøren alene. Når pålegget er gitt som endring, skal oppgjøret håndteres etter endringsreglene, med grunnlag i blant annet Pkt. 34.1.3 Særskilt varsel om økte utgifter til rigg og drift mv..

Det er viktig å holde fast ved at første ledd kun gjelder dagmulktsbelagte frister. Byggherren kan ikke bruke bestemmelsen til å fastholde enhver intern milepæl i fremdriftsplanen til Totalentreprenøren som ikke er knyttet til en kontraktsfestet dagmulkt.

Annet ledd

Annet ledd gjelder pålegg om tidsmessig omlegging av utførelsen av hensyn til samordningen i prosjektet. Denne delen av bestemmelsen må leses sammen med Pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikt. Byggherren kan gripe inn i Totalentreprenørens planlagte rekkefølge når det er nødvendig for helheten på byggeplassen, og pålegget kan også innebære forsering.

Grensen mot den ordinære samordningsplikten er praktisk viktig. Noe omlegging må Totalentreprenøren tåle innenfor det som følger av normal samordning. Når omleggingen går lenger enn det som kan kreves vederlagsfritt, er vi inne i endringssporet, og da utløses rett til frist- og/eller vederlagsjustering etter kontraktens system.

Et praktisk eksempel fra betongarbeider er at støp av dekker, sjakter og fundamenter må flyttes i rekkefølge for å holde samlet fremdrift i råbygget. Da kan Byggherren pålegge omlegging slik at bestemte støpeetapper prioriteres tidligere. Virkningen er ofte at andre aktiviteter skyves, og at ressursbehovet flyttes til kritiske grensesnitt.

Tredje ledd

Tredje ledd er sikkerhetsventilen/begrensningen i bestemmelsen. Selv om Byggherren har rett til å pålegge forsering og omlegging etter første og annet ledd, har Totalentreprenøren bare plikt til å gjennomføre dette så langt det kan skje innenfor forsvarlig fremdrift og er praktisk mulig uten urimelige oppofrelser.

Dette betyr at vurderingen alltid må være konkret. Krav til kvalitet, HMS, arbeidstidsregler, tilgang på nøkkelpersonell, leveranser, rigg og logistikk må holdes opp mot det konkrete pålegget. Er full forsering ikke mulig innenfor disse rammene, faller ikke hele pålegget bort av den grunn. Totalentreprenøren må normalt gjennomføre den delen som faktisk lar seg gjøre innenfor denne begrensningen som følger av tredje ledd, og dokumentere hvorfor resten ikke kan gjennomføres innenfor lovlige og forsvarlige rammer.

Tredje ledd siste setning regulerer et særtilfelle: Når samordning etter annet ledd flytter en dagmulktsbelagt frist til et tidligere tidspunkt, blir den nye fristen dagmulktsbelagt bare i den utstrekning den faktisk kan nås ved forsering innenfor grensene i tredje ledd første setning. Dagmulktsrisikoen følger altså den realistisk oppnåelige delen av fristen, ikke en teoretisk maksimalforventning.

Beslutningsdiagram for dagmulkt når ny frist flyttes tidligere

Åpne i full størrelse

Hvordan bestemmelsen slår ut i praksis (grensesnitt/VVS/elektro)

I prosjekter med tett teknisk sluttfase får pkt. 31.2 stor betydning for eksempelvis grensesnittet mellom elektro, VVS og testing. Hvis Byggherren pålegger forsering for å nå en kritisk dato for prøvedrift, må Totalentreprenøren ofte endre sekvensen for montasje, igangkjøring og funksjonstester. Det kan fungere godt når det finnes reell ressursreserver/ekstra personell/maskiner og god tilkomst, men kan gi høy risiko for ventetid og omarbeid når flere fag må arbeide samtidig i samme rom/område.

Derfor er det avgjørende at pålegget konkretiseres aktivitet for aktivitet i oppdatert fremdriftsplan, og at partene dokumenterer hvilke tiltak som faktisk er mulige. Ved uenighet bør Totalentreprenøren raskt vise hvilke deler som kan gjennomføres straks, hvilke deler som krever ekstra ressurser, og hvilke deler som ikke lar seg gjennomføre uten å bryte rammene i tredje ledd.

Varsling og dokumentasjon

Selv om hjemmelen til å pålegge forsering ligger i pkt. 31.2, avgjøres utfallet av mange tvister av hvordan partene håndterer varsling, formkrav og bevis. Pålegg bør gis skriftlig etter Pkt. 31.3 Endringsordre. Dersom Totalentreprenøren mottar et pålegg som ikke oppfyller formkravene, må han normalt følge opp varslingssporet i Pkt. 32.2 Totalentreprenørens varslingsplikt.

God dokumentasjon består typisk av oppdaterte fremdriftsplaner, ressursoversikter, leveranseprognoser, registrerte merkostnader og tydelige varsler om frist- og kostnadskonsekvenser uten ugrunnet opphold. Dette er grunnlaget for å vise både hva som var mulig å gjennomføre, og hva som ga rett til justering av frist og vederlag.

Spørsmål og svar

Når kan Byggherren kreve forsering etter pkt. 31.2?

Byggherren kan kreve forsering når vilkårene i pkt. 31.2 er oppfylt, typisk enten ved fastholdelse av dagmulktsbelagt frist etter første ledd, eller ved nødvendig tidsmessig omlegging av hensyn til samordningen etter annet ledd.

Det avgjørende er at pålegget er kontraktsmessig, konkret og innenfor grensene i tredje ledd. Bestemmelsen gir styringsrett i tid, men ikke rett til å pålegge hva som helst.

Gjelder pkt. 31.2 også for interne milepæler uten dagmulkt?

Nei, ikke etter første ledd. Første ledd retter seg mot dagmulktsbelagte frister. Byggherren kan derfor ikke uten videre bruke denne hjemmelen til å fastholde en intern produksjonsmilepæl som ikke har dagmulkt knyttet til seg.

Ved behov for omlegging av interne aktiviteter må vurderingen i stedet knyttes til samordningssporet i annet ledd og grensekontrollen i tredje ledd.

Hvor går grensen for hva Totalentreprenøren må tåle ved forsering?

Grensen følger av pkt. 31.2 tredje ledd: Totalentreprenøren må bare gjennomføre det som kan gjøres innenfor forsvarlig fremdrift og som er praktisk mulig uten urimelige oppofrelser.

I praksis betyr dette at hensyn til kvalitet, HMS, arbeidstidsrammer, leveransetid og reell tilgang på personell og utstyr må dokumenteres konkret. Dersom bare deler av pålegget kan gjennomføres forsvarlig, skal den gjennomførbare delen normalt utføres.

Hva bør Totalentreprenøren gjøre hvis et forseringspålegg er uklart?

Totalentreprenøren bør raskt be om presisering skriftlig og samtidig sikre at egne varsler sendes uten ugrunnet opphold. Uklare pålegg skaper ofte tvist om både frist og vederlag dersom de ikke avklares tidlig.

God praksis er å knytte oppfølgingen tydelig til formkravene i Pkt. 31.3 Endringsordre og varslingsreglene i Pkt. 32.2 Totalentreprenørens varslingsplikt.

Hvordan påvirkes dagmulkt hvis samordning flytter fristen tidligere?

Når en dagmulktsbelagt frist flyttes tidligere som følge av samordning etter annet ledd, blir den nye fristen bare dagmulktsbelagt i den utstrekning den faktisk kan nås ved forsering innenfor rammene i tredje ledd.

Dette innebærer at dagmulktsrisikoen ikke kan bygges på en teoretisk maksimal forventning. Vurderingen må forankres i hva som faktisk var mulig å oppnå med forsvarlige og praktisk gjennomførbare tiltak.