Sist gjennomgått: 26. februar 2026Skrevet av: Morten Engervik
Pkt. 3 er en kort bestemmelse, men den har stor praktisk betydning. Den sier at
partene skal samarbeide og opptre lojalt i gjennomføringen av kontrakten. Dette er
ikke bare et krav om høflighet, men en rettslig norm for hvordan Byggherren og
Totalentreprenøren skal bruke sine rettigheter og oppfylle sine plikter i prosjektet.
At partene kan ha ulike interesser, er normalt. Lojalitetsplikten betyr ikke at den
ene parten alltid må velge det som er best for den andre. Plikten innebærer derimot
at man ikke skal opptre på en måte som unødig skaper tap, forsinkelse eller uklarhet
for motparten, når dette kunne vært unngått med normal og forsvarlig opptreden.
Bestemmelsen virker også inn på hvordan partenes passivitet vurderes. Hvis en part
ser at et forhold utvikler seg i feil retning, men lar være å reagere selv om
reaksjon er nærliggende, kan dette få betydning for ansvar senere.
Derfor henger pkt. 3 tett sammen med praktisk kontraktsledelse, møteoppfølging og
skriftlige avklaringer, se
pkt. 4 Møter og
pkt. 5 Varsler og krav.
Høyesteretts forståelse av lojalitetsplikten i NS 8407
"Lojalitetsplikten er et grunnleggende prinsipp i kontraktsretten.
En eventuell plikt til å reise innsigelser mot fakturaens forfallsvirkninger ligger i grenselandet mellom entrepriseretten og pengekravsretten, jf. punkt 29.1 og 39.2, som uttrykkelig innlemmer forsinkelsesrenteloven i entreprenørens rettigheter ved betalingsmislighold. Så lenge byggherrens forsømmelse bare har betydning for forsinkelsesrenten, er det mindre betenkelig å innfortolke en slik medvirkningsplikt i standardens løpende fakturerings- og betalingsbestemmelser. Etter punkt 39.2 må til sammenligning betalingsinnsigelser til sluttfakturaen og innsigelser mot sluttoppstillingen fremsettes innen betalingsfristen på to måneder for ikke å gå tapt.
Det karakteristiske for entreprisekontrakter er at de etablerer et samarbeidsforhold over tid som igjen forsterker betydningen av lojalitetshensynet. Siktemålet med standardens detaljerte regler er å skape balanse, forutsigbarhet og avklaring i kontraktsforholdet. Disse hensynene taler for at byggherren medvirker til at kravene mellom partene avklares, herunder at kravene er tilstrekkelig dokumentert. Så lenge dokumentasjonsplikten er direkte knyttet til formålet om debitors mulighet for kontroll, må det kunne forventes at også debitor medvirker til å realisere dette formålet"
[...]
"I forlengelsen av dette finner jeg likevel grunn til å presisere at lojalitetsplikten i kontraktsforholdet går begge veier. Jeg har vanskelig for å se at byggherren skal ha en plikt til å reise innsigelser der det er helt klart at spesifikasjon og dokumentasjon mangler. I slike tilfeller er det mer nærliggende å la entreprenøren bære risikoen for at fakturaen ikke utløser forfall med påfølgende forsinkelsesrente ved manglende betaling. Det er i de tilfellene der byggherren bør forstå at kreditor med rimelig grunn mener å ha oppfylt kravet, at han plikter å reise innsigelser slik at entreprenøren får oppfordring til å bringe forholdet i orden. Dette innebærer at plikten til å fremme innsigelser mot fakturaen til en viss grad beror på en konkret vurdering"
[...]
"Jeg er enig med lagmannsretten i at forfall av de løpende fakturaene i utgangspunktet er avhengig av at de er tilstrekkelig dokumentert. Lagmannsretten har imidlertid i punkt 5.20.3 lagt til grunn at kommunen ikke har tapt sine innsigelser mot de løpende fakturaene med den generelle begrunnelsen at det «heller ikke [er] grunnlag for preklusjon basert på reglene om lojalitet i kontraktsforhold». Dette er en uriktig forståelse av standarden punkt 3 om lojalitetsplikten i kontraktsforholdet sammenholdt med forsinkelsesrenteloven § 2 andre ledd om kreditormora."
Et praktisk eksempel fra VVS er at ventilasjonsentreprisen må ha tilgang til tekniske
rom for montasje og innregulering etter avtalt plan. Hvis dette ikke koordineres
tydelig, kan flere fag bli stående og vente. Da kan lojalitetsplikten få betydning i
vurderingen av hvem som må bære merkostnader, sammen med de mer konkrete reglene om
samordning, medvirkning og fremdrift, se
pkt. 22.5 Nærmere fastleggelse av byggherrens medvirkningsplikt og
pkt. 41 Brudd på samordningsplikten.
Hovedpoenget er at pkt. 3 fungerer som en gjennomgående grunnregel i kontrakten.
Bestemmelsen fyller ut de øvrige bestemmelsene og kan bli avgjørende når konkrete plikter i
andre punkter ikke alene gir et fullt svar på ansvarsplasseringen.
Pkt. 3 er en kort bestemmelse, men den har stor praktisk betydning. Den sier at partene skal samarbeide og opptre lojalt i gjennomføringen av kontrakten. Dette er ikke bare et krav om høflighet, men en rettslig norm for hvordan Byggherren og Totalentreprenøren skal bruke sine rettigheter og oppfylle sine plikter i prosjektet.
At partene kan ha ulike interesser, er normalt. Lojalitetsplikten betyr ikke at den ene parten alltid må velge det som er best for den andre. Plikten innebærer derimot at man ikke skal opptre på en måte som unødig skaper tap, forsinkelse eller uklarhet for motparten, når dette kunne vært unngått med normal og forsvarlig opptreden.
I praksis blir pkt. 3 ofte viktigst sammen med andre bestemmelser, eksempelvis ved at andre bestemmelser tolkes i lys av lojalitetsplikten. Dersom Totalentreprenøren for eksempel ikke følger opp avklaringer i tide, kan det få konsekvenser for fremdriften og må vurderes opp mot reglene om fremdriftsstyring og endringer, se blant annet
pkt. 31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forseringogpkt. 34.1 Retten til vederlagsjustering. På samme måte kan mangelfull samhandling mot sideentreprenører trekke inn reglene om samordning, sepkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningspliktogpkt. 41 Brudd på samordningsplikten.Bestemmelsen virker også inn på hvordan partenes passivitet vurderes. Hvis en part ser at et forhold utvikler seg i feil retning, men lar være å reagere selv om reaksjon er nærliggende, kan dette få betydning for ansvar senere. Derfor henger pkt. 3 tett sammen med praktisk kontraktsledelse, møteoppfølging og skriftlige avklaringer, se
pkt. 4 Møterogpkt. 5 Varsler og krav.Høyesteretts forståelse av lojalitetsplikten i NS 8407
I saken HR-2025-977-A (Jordal Amfi) uttalte Høyesterett seg om lojalitetsplikten i NS 8407:
"Lojalitetsplikten er et grunnleggende prinsipp i kontraktsretten.
En eventuell plikt til å reise innsigelser mot fakturaens forfallsvirkninger ligger i grenselandet mellom entrepriseretten og pengekravsretten, jf. punkt 29.1 og 39.2, som uttrykkelig innlemmer forsinkelsesrenteloven i entreprenørens rettigheter ved betalingsmislighold. Så lenge byggherrens forsømmelse bare har betydning for forsinkelsesrenten, er det mindre betenkelig å innfortolke en slik medvirkningsplikt i standardens løpende fakturerings- og betalingsbestemmelser. Etter punkt 39.2 må til sammenligning betalingsinnsigelser til sluttfakturaen og innsigelser mot sluttoppstillingen fremsettes innen betalingsfristen på to måneder for ikke å gå tapt.
Det karakteristiske for entreprisekontrakter er at de etablerer et samarbeidsforhold over tid som igjen forsterker betydningen av lojalitetshensynet. Siktemålet med standardens detaljerte regler er å skape balanse, forutsigbarhet og avklaring i kontraktsforholdet. Disse hensynene taler for at byggherren medvirker til at kravene mellom partene avklares, herunder at kravene er tilstrekkelig dokumentert. Så lenge dokumentasjonsplikten er direkte knyttet til formålet om debitors mulighet for kontroll, må det kunne forventes at også debitor medvirker til å realisere dette formålet"
[...]
"I forlengelsen av dette finner jeg likevel grunn til å presisere at lojalitetsplikten i kontraktsforholdet går begge veier. Jeg har vanskelig for å se at byggherren skal ha en plikt til å reise innsigelser der det er helt klart at spesifikasjon og dokumentasjon mangler. I slike tilfeller er det mer nærliggende å la entreprenøren bære risikoen for at fakturaen ikke utløser forfall med påfølgende forsinkelsesrente ved manglende betaling. Det er i de tilfellene der byggherren bør forstå at kreditor med rimelig grunn mener å ha oppfylt kravet, at han plikter å reise innsigelser slik at entreprenøren får oppfordring til å bringe forholdet i orden. Dette innebærer at plikten til å fremme innsigelser mot fakturaen til en viss grad beror på en konkret vurdering"
[...]
"Jeg er enig med lagmannsretten i at forfall av de løpende fakturaene i utgangspunktet er avhengig av at de er tilstrekkelig dokumentert. Lagmannsretten har imidlertid i punkt 5.20.3 lagt til grunn at kommunen ikke har tapt sine innsigelser mot de løpende fakturaene med den generelle begrunnelsen at det «heller ikke [er] grunnlag for preklusjon basert på reglene om lojalitet i kontraktsforhold». Dette er en uriktig forståelse av standarden punkt 3 om lojalitetsplikten i kontraktsforholdet sammenholdt med forsinkelsesrenteloven § 2 andre ledd om kreditormora."
Et praktisk eksempel fra VVS er at ventilasjonsentreprisen må ha tilgang til tekniske rom for montasje og innregulering etter avtalt plan. Hvis dette ikke koordineres tydelig, kan flere fag bli stående og vente. Da kan lojalitetsplikten få betydning i vurderingen av hvem som må bære merkostnader, sammen med de mer konkrete reglene om samordning, medvirkning og fremdrift, se
pkt. 22.5 Nærmere fastleggelse av byggherrens medvirkningspliktogpkt. 41 Brudd på samordningsplikten.Hovedpoenget er at pkt. 3 fungerer som en gjennomgående grunnregel i kontrakten. Bestemmelsen fyller ut de øvrige bestemmelsene og kan bli avgjørende når konkrete plikter i andre punkter ikke alene gir et fullt svar på ansvarsplasseringen.