20.5 Kontraktsstridig utførelse og skader på kontraktsgjenstanden i byggetiden

Første ledd

Første ledd pålegger Totalentreprenøren å varsle Byggherren så snart han blir klar over kontraktsstridig prosjektering/utførelse eller skade på kontraktsgjenstanden som han bærer risikoen for. Han skal samtidig opplyse hvordan og når utbedring vil bli gjennomført. Bestemmelsen skal sikre tidlig avviksstyring og hindre at feil eskalerer i prosjektet. Varslingsplikten er ikke begrenset til tilfeller der Byggherren allerede har oppdaget forholdet; den utløses av at Totalentreprenøren selv blir kjent med avviket. Formålet er å få avklaringer raskt nok til at både tekniske og fremdriftsmessige konsekvenser kan håndteres før de vokser.

At varselet også skal beskrive hvordan og når utbedring vil skje, innebærer et krav om konkret handlingsplan, ikke bare en generell orientering om at det foreligger avvik. Byggherren skal kunne bruke opplysningene til å vurdere konsekvenser for koordinering, øvrige fag og prosjektets tidslinje. Bestemmelsen må derfor leses i tett sammenheng med kontrollreglene i pkt. 20.1 Totalentreprenørens opplysningsplikt og pkt. 20.3 Virkningene av kontroll og godkjennelse, slik at varsling og oppfølging skjer som en sammenhengende prosess.

Annet ledd

Annet ledd pålegger utbedringsplikt og kostnadsansvar for tilkomst og nødvendige følgeutgifter, med et forholdsmessighetsforbehold der kostnadene blir uforholdsmessig store i forhold til gevinsten. I slike tilfeller kan Byggherren kreve prisavslag etter pkt. 42.4 Prisavslag. Hovedregelen er altså klar: Når avviket ligger innenfor Totalentreprenørens ansvarssfære, skal han både rette og bære de nødvendige kostnadene som følger av rettingen. Dette omfatter ikke bare selve utbedringsarbeidet, men også tilretteleggingstiltak og andre praktiske følgekostnader som er nødvendige for å få retting gjennomført.

Forholdsmessighetsforbeholdet fungerer som en sikkerhetsventil mot urimelige utbedringskrav der kostnaden blir klart ute av proporsjon med det som oppnås. Når dette forbeholdet slår inn, flyttes misligholdsbeføyelsen over til prisavslag fremfor fysisk retting. Det innebærer at kontrakten fortsatt kan bringes til oppgjør på en balansert måte, samtidig som unødvendig ressursbruk unngås.

Tredje ledd

Tredje ledd utvider ansvaret til skade på deler av bygg eller anlegg som ikke omfattes av kontrakten når skaden skyldes kontraktsstridig utførelse eller skadehendelser i Totalentreprenørens risikosfære. Bestemmelsen markerer at feil i produksjonen kan få ansvarsmessige følger utover selve kontraktsgjenstanden. Ansvaret er knyttet til alminnelige erstatningsregler, noe som betyr at både ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap må vurderes konkret etter erstatningsrettslige prinsipper. Bestemmelsen presiserer dermed at skadevirkninger i tilgrensende deler av bygg eller anlegg ikke faller utenfor bare fordi de ligger utenfor kontraktens direkte leveranseområde.

Praktisk innebærer dette at Totalentreprenøren må ha god risikostyring også i grensesnitt mot eksisterende konstruksjoner og ytelser som ikke er en del av kontraktsgjenstanden. Feil i metodevalg, mangelfull sikring eller utilstrekkelig koordinering kan få ansvarskonsekvenser som blir større enn selve utbedringskravet. Bestemmelsen understøtter derfor en helhetlig forståelse av ansvar i byggetiden, der skadeforebygging, varsling og effektiv håndtering av avvik må ses samlet.