20.1 Totalentreprenørens opplysningsplikt

Første ledd

Første ledd krever at Totalentreprenøren holder Byggherren løpende orientert om utviklingen i prosjektering og utførelse, og gir de opplysninger som er nødvendige for kontroll av kontraktsoppfyllelsen. Dette er en aktiv informasjonsplikt, ikke bare en plikt til å svare når Byggherren spør. Bestemmelsen legger opp til at informasjon skal flyte fortløpende, slik at kontrollen kan skje mens arbeidene pågår, ikke først når avvik har satt seg i fremdrift, kvalitet eller økonomi. I praksis betyr dette at Totalentreprenøren må organisere prosjektoppfølgingen slik at vesentlige forhold i prosjektering, utførelse og grensesnitt blir gjort kjent i tide og i et format som faktisk kan brukes av Byggherren.

Bestemmelsen har en tydelig styringsfunksjon i totalentreprisen. Byggherren har normalt ikke samme løpende detaljinnsikt i produksjonen som Totalentreprenøren (fordi Totalentreprenøren både prosjekterer og utfører), og er derfor avhengig av at informasjonen kommer raskt, presist og med tilstrekkelig dokumentasjon. Uten dette svekkes reelt sett kontrollretten etter pkt. 20.2 Byggherrens rett til å føre kontroll. Bestemmelsen bidrar dermed til å redusere risikoen for at avvik oppdages for sent, og den støtter samtidig partenes plikt til lojal og effektiv kontraktsgjennomføring.

Annet ledd

Annet ledd konkretiserer dokumentplikten: Tegninger, beskrivelser og beregninger som er nødvendige for kontrollen skal oversendes. På forlangende skal Totalentreprenøren i tillegg dokumentere at materialene oppfyller kontraktskrav, opplyse om opprinnelse og så langt mulig legge til rette for inspeksjon av fremstilling. Bestemmelsen går dermed lenger enn en ren «papirplikt»: det gir Byggherren rett til et reelt faktagrunnlag for å kontrollere at leveransen svarer til kontraktskravene, både teknisk og kvalitativt. Kravet til opplysninger om materialopprinnelse er særlig viktig der dokumenterte egenskaper, sporbarhet eller spesifikke leveranseforutsetninger har betydning for kontraktsmessighet.

I praksis bør annet ledd forstås som en kombinasjon av transparenskrav og bevissikringsregel. Jo bedre dokumentasjonen er underveis, desto enklere blir det å avklare spørsmål om avvik, metodevalg og materialkvalitet uten at uenigheten eskalerer. Dette må ses i sammenheng med virkningsreglene i pkt. 20.3 Virkningene av kontroll og godkjennelse og prøvingsreglene i pkt. 20.4 Kostnader ved prøving, slik at kontrollen bygger på etterprøvbar informasjon og kan gjennomføres effektivt.