Sist gjennomgått: 26. februar 2026Skrevet av: Morten Engervik
Pkt. 2.2 gir spillereglene for hvordan kontrakten skal forstås når dokumentene
peker i ulik retning. Bestemmelsen henger tett sammen med
pkt. 2.1 Kontraktsdokumenter: Først må man
avklare hvilke dokumenter som faktisk inngår i kontrakten, og deretter må man
avgjøre hva som har forrang dersom innholdet ikke lar seg lese harmonisk.
Beslutningssti
Diagrammet under viser en enkel fremgangsmåte for å avgjøre hva som gjelder ved
mulig motstrid i kontraktsdokumentene etter pkt. 2.2.
Første ledd gjelder den typiske totalentreprisesituasjonen der Byggherren har
stilt funksjonskrav, kvalitetskrav eller krav til bestemte løsninger i tilbuds-
eller konkurransegrunnlaget, mens Totalentreprenørens tilbud beskriver en
annen teknisk løsning. Hovedregelen er da at kravene i grunnlaget går foran
løsningen i tilbudet. Dette uttrykker kjernen i totalentrepriseformen:
Totalentreprenøren bærer risikoen for at den valgte løsningen faktisk oppfyller
kravene Byggherren har satt.
Unntaket er at Totalentreprenøren har tatt uttrykkelig forbehold. I praksis
betyr det at avviket må være tydelig kommunisert, slik at Byggherren forstår at
tilbudet ikke oppfyller et bestemt krav uten at dette aksepteres særskilt.
Det er normalt ikke nok at tilbudet bare viser en annen løsning i tegning eller
beskrivelse hvis avviket ikke samtidig er markert klart som et forbehold.
Ved tvil får derfor kvaliteten på dokumentasjonen stor betydning. Jo tydeligere
funksjonskravene er formulert, og jo tydeligere et eventuelt forbehold er
uttrykt, desto mindre rom blir det for senere tvist om hvem som bærer risikoen
for avviket. Dette må også ses i sammenheng med at kontraktsgjenstanden skal
oppfylle byggherrens formål etter
pkt. 14.3 Byggherrens formål mv..
Annet ledd
Annet ledd gir den generelle metoden for å løse motstrid mellom
kontraktsdokumenter som inngår i avtalen. Utgangspunktet er at dokumentene
utfyller hverandre. Først når det foreligger reell motstrid, brukes
prioritetsreglene i en fast rekkefølge.
Første trinn er tid: Yngre dokument går foran eldre dokument. Hvis dette ikke
løser spørsmålet, går man videre til innhold: Spesielle bestemmelser går foran
generelle. Hvis det fortsatt er motstrid, gjelder bestemmelser som er laget
særskilt for den konkrete kontrakten foran standardiserte bestemmelser.
Denne trinnvise metoden skaper forutsigbarhet i prosjektgjennomføringen.
Bestemmelsen innebærer også at det ikke er nok å flytte rundt på dokumentlisten
i avtaledokumentet dersom partene vil fravike normalprioriteten. Skal partene
ha en annen rekkefølge enn den som følger av pkt. 2.2, bør dette formuleres
uttrykkelig og presist i kontrakten.
Et praktisk eksempel fra VVS er når en eldre funksjonsbeskrivelse stiller krav
til luftmengde, mens et nyere avklaringsreferat justerer kravet for et bestemt
areal. Da vil det nyere dokumentet normalt gå foran. Hvis dokumentene er
samtidige eller uklare i tid, blir neste spørsmål hvilken tekst som er mest
spesifikk for akkurat den delen av leveransen det gjelder.
Pkt. 2.2 gir spillereglene for hvordan kontrakten skal forstås når dokumentene peker i ulik retning. Bestemmelsen henger tett sammen med
pkt. 2.1 Kontraktsdokumenter: Først må man avklare hvilke dokumenter som faktisk inngår i kontrakten, og deretter må man avgjøre hva som har forrang dersom innholdet ikke lar seg lese harmonisk.Beslutningssti
Diagrammet under viser en enkel fremgangsmåte for å avgjøre hva som gjelder ved mulig motstrid i kontraktsdokumentene etter pkt. 2.2.
Åpne i full størrelse
Første ledd
Første ledd gjelder den typiske totalentreprisesituasjonen der Byggherren har stilt funksjonskrav, kvalitetskrav eller krav til bestemte løsninger i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget, mens Totalentreprenørens tilbud beskriver en annen teknisk løsning. Hovedregelen er da at kravene i grunnlaget går foran løsningen i tilbudet. Dette uttrykker kjernen i totalentrepriseformen: Totalentreprenøren bærer risikoen for at den valgte løsningen faktisk oppfyller kravene Byggherren har satt.
Unntaket er at Totalentreprenøren har tatt uttrykkelig forbehold. I praksis betyr det at avviket må være tydelig kommunisert, slik at Byggherren forstår at tilbudet ikke oppfyller et bestemt krav uten at dette aksepteres særskilt. Det er normalt ikke nok at tilbudet bare viser en annen løsning i tegning eller beskrivelse hvis avviket ikke samtidig er markert klart som et forbehold.
Ved tvil får derfor kvaliteten på dokumentasjonen stor betydning. Jo tydeligere funksjonskravene er formulert, og jo tydeligere et eventuelt forbehold er uttrykt, desto mindre rom blir det for senere tvist om hvem som bærer risikoen for avviket. Dette må også ses i sammenheng med at kontraktsgjenstanden skal oppfylle byggherrens formål etter
pkt. 14.3 Byggherrens formål mv..Annet ledd
Annet ledd gir den generelle metoden for å løse motstrid mellom kontraktsdokumenter som inngår i avtalen. Utgangspunktet er at dokumentene utfyller hverandre. Først når det foreligger reell motstrid, brukes prioritetsreglene i en fast rekkefølge.
Første trinn er tid: Yngre dokument går foran eldre dokument. Hvis dette ikke løser spørsmålet, går man videre til innhold: Spesielle bestemmelser går foran generelle. Hvis det fortsatt er motstrid, gjelder bestemmelser som er laget særskilt for den konkrete kontrakten foran standardiserte bestemmelser.
Denne trinnvise metoden skaper forutsigbarhet i prosjektgjennomføringen. Bestemmelsen innebærer også at det ikke er nok å flytte rundt på dokumentlisten i avtaledokumentet dersom partene vil fravike normalprioriteten. Skal partene ha en annen rekkefølge enn den som følger av pkt. 2.2, bør dette formuleres uttrykkelig og presist i kontrakten.
Et praktisk eksempel fra VVS er når en eldre funksjonsbeskrivelse stiller krav til luftmengde, mens et nyere avklaringsreferat justerer kravet for et bestemt areal. Da vil det nyere dokumentet normalt gå foran. Hvis dokumentene er samtidige eller uklare i tid, blir neste spørsmål hvilken tekst som er mest spesifikk for akkurat den delen av leveransen det gjelder.