19.2 Bruk av forsikring når byggherren har risikoen for skade

Pkt. 19.2 har ett ledd og etablerer en sentral kobling mellom risikoreglene i kapittel 19 og forsikringsreglene i kapittel 8: Når Byggherren har risikoen for skade etter pkt. 19.1 Risiko for skade, har Byggherren likevel rett til å benytte Totalentreprenørens forsikring etter pkt. 8.1 Totalentreprenørens plikt til å holde kontraktsgjenstanden mv. forsikret. Bestemmelsen er praktisk viktig fordi den gjør skadeoppgjøret mer operativt i prosjektfasen: I stedet for at partene først må løse alle interne risikodiskusjoner før skaden kan håndteres, åpner pkt. 19.2 for at forsikringsordningen kan brukes direkte der vilkårene er oppfylt.

Regelen innebærer ikke at den underliggende risikoplasseringen viskes ut eller at ansvarsforholdene mellom partene blir irrelevante. Den regulerer først og fremst hvordan skaden kan finansieres og håndteres i gjennomføringen, slik at produksjonen i minst mulig grad stopper opp. I praksis må bestemmelsen derfor brukes sammen med reglene om oppgjør og samarbeid i pkt. 8.5 Oppgjørsbehandling, slik at partene gir nødvendige opplysninger, varsler riktig og bidrar til et effektivt og korrekt skadeoppgjør. God dokumentasjon av skadeforløp, årsak og tiltak er særlig viktig for å unngå at forsikringssporet i seg selv blir en ny tvist.

Et praktisk poeng er at pkt. 19.2 styrker robustheten i prosjektstyringen ved uventede hendelser: Selv der risikoen etter kontrakten ligger hos Byggherren, kan tilgangen til Totalentreprenørens forsikring bidra til raskere avklaring av utbedring og videre fremdrift. Dette støtter formålet med standarden om forutsigbar gjennomføring, samtidig som partenes interne økonomiske oppgjør kan håndteres på en mer strukturert måte i etterkant.