18.7 Bruk av stillaser og heiser

Første ledd

Første ledd bygger på et tydelig samordningsprinsipp på felles byggeplass: Partene skal tillate at deres stillaser og ubetjente heiser brukes vederlagsfritt av den andre parten og andre entreprenører, så langt bruken ikke skjer til fortrengsel for eget arbeid eller ellers er til urimelig ulempe. Bestemmelsen skal gjøre gjennomføringen mer rasjonell ved å motvirke dobbeltetablering av utstyr som ofte kan deles, men uten at den som eier eller disponerer utstyret mister nødvendig styring over egen produksjon. Kravet om at bruken skal skje innenfor planlagt tidsperiode understreker at delingsretten er knyttet til fremdriftsplanleggingen i prosjektet, ikke en ubegrenset rett til å holde utstyret tilgjengelig utover det som følger av den avtalte gjennomføringen.

Bestemmelsen pålegger også den som vil bruke utstyret å gi beskjed i rimelig tid på forhånd, og gir vedkommende part adgang til å fastsette sikkerhetsmessige vilkår for bruken. I praksis betyr dette at sambruk alltid må skje innenfor forsvarlige HMS-rammer, og at varslingsplikten bør håndteres skriftlig slik at partene kan dokumentere både tidspunkt, omfang og eventuelle vilkår. Dette harmonerer med varslingssystemet i pkt. 5 Varsler og krav og med samordningsplikten i pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikt, som samlet sett skal bidra til effektiv, sikker og forutsigbar drift.

Annet ledd

Annet ledd gjelder kraner og betjente heiser, og viderefører samme tanke fra første ledd om tilgjengelighet: slikt utstyr skal også kunne betjene den andre parten og andre entreprenører, så langt det ikke skjer til fortrengsel for den parten som har etablert utstyret. Forskjellen fra første ledd er at bruken her er vederlagspliktig, og godtgjørelsen skal avtales på forhånd mellom vedkommende part og brukeren. Dette avspeiler at kraner og betjente heiser normalt har en tyngre drifts- og bemanningskostnad enn stillaser og ubetjente heiser, og at sambruk derfor ikke kan baseres på en ren gratisordning.

Forhåndsavtalen om godtgjørelse er praktisk viktig for å unngå senere tvist om pris, omfang og tidsbruk. Bestemmelsen forutsetter i realiteten at partene tar stilling til sambruken tidlig, slik at både fremdrift og kostnader kan styres forutsigbart. Hvis partene ikke avklarer dette i forkant, øker risikoen for både driftskonflikter og etterfølgende oppgjørsuenighet. Leddet må derfor sees i sammenheng med den overordnede samarbeids- og samordningsstrukturen i prosjektet, herunder pkt. 18.3 Byggeplassledelse og pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikt.

Tredje ledd

Tredje ledd pålegger partene å varsle hverandre i god tid før kraner, stillaser og heiser tas ned. Dette leddet er et sentralt fremdriftsvern for alle aktører på byggeplassen, fordi nedtaking av slikt utstyr kan få direkte konsekvenser for tilkomst, produksjonsrekkefølge og muligheten til å ferdigstille gjenstående arbeider. Varslingsplikten skal derfor gi motparten og øvrige berørte entreprenører reell tid til å omstille seg, gjennomføre nødvendige arbeider før nedtaking, eller avklare behov for forlengelse eller alternative tiltak.

Hva som er «god tid» må vurderes konkret ut fra prosjektets art, omfang og avhengigheter mellom fagene. I praksis bør varsel gis skriftlig og med tydelig angivelse av planlagt nedtakingstidspunkt, slik at det kan dokumenteres i ettertid og inngå i den løpende koordineringen. Dette bør ses i sammenheng med pkt. 5 Varsler og krav og kontrollreglene i pkt. 20.2 Byggherrens rett til å føre kontroll, slik at partene unngår unødige stopp, sikkerhetsmessige utfordringer og tvister om ansvar for merkostnader når kritisk utstyr demonteres.