Første ledd stiller et grunnleggende krav om at Totalentreprenøren skal kunne
dokumentere at all utførelse er forankret i en forsvarlig prosjektering.
Arbeidet må bygge på løsninger som er faglig
vurdert, sammenhengende og egnet til å oppfylle kontraktens krav. I praksis betyr
dette at dokumentasjon ikke bare er et «etterarbeid», men en del av selve
kvalitetssikringen underveis: Når det oppstår spørsmål om valgt metode, detaljering
eller toleranser, må Totalentreprenøren kunne vise at utførelsen faktisk er
forankret i et forsvarlig prosjekteringsgrunnlag.
Bestemmelsen må leses i sammenheng med
pkt. 16.1 Prosjektering
og kravene til kontraktsgjenstanden i
pkt. 14 Kontraktsgjenstanden.
Der prosjekteringen setter rammene for hva som skal leveres, sørger pkt. 17
første ledd for at det finnes en sporbar kobling mellom prosjektert løsning og
utført resultat. Dette reduserer risikoen for feilutførelse, letter kontrollen i
prosjektet og gir et klarere bevisbilde dersom det senere oppstår tvist om mangel
eller ansvar.
Annet ledd
Annet ledd pålegger Totalentreprenøren en løpende aktsomhetsplikt ved
gjennomføringen: utførelsen skal skje slik at det ikke oppstår skade eller fare
for skade. Kravet retter seg ikke bare mot ferdig resultat, men mot måten arbeidene
organiseres og utføres på i byggeperioden. Det omfatter derfor både direkte skade
og situasjoner hvor det oppstår en reell risiko som nødvendiggjør tiltak for å
avverge skade. Bestemmelsen skal bidra til at sikkerhet og skadeforebygging er en
integrert del av produksjonen, ikke noe som håndteres først etter at en hendelse
har skjedd.
Når det oppstår fare for skade som gjør det nødvendig med tiltak som ikke følger av
kontrakten, viser leddet videre til
pkt. 49 Ansvar for skade.
Denne henvisningen er praktisk viktig fordi pkt. 17 i seg selv primært er en
handlingsnorm, mens pkt. 49 regulerer ansvars- og kostnadssiden ved skade og
farehendelser. I prosjektstyringen bør partene derfor håndtere slike situasjoner
raskt og dokumentert, slik at det er klart hvilke tiltak som var nødvendige, hvem
som hadde interesse av tiltakene, og hvordan konsekvensene skal fordeles etter
kontrakten.
Tredje ledd
Tredje ledd gir Totalentreprenøren rett til å nekte å utføre arbeid eller medvirke
til et resultat som vil være i strid med offentligrettslige krav stilt i lov eller
i medhold av lov. Byggherren kan ikke, gjennom instruks eller pålegg, binde Totalentreprenøren til en
ulovlig løsning. Nektelsesretten understøtter dermed lovlighetskravet i
pkt. 14.4 Lover, forskrifter og offentlige vedtak
og markerer at kontraktsgjennomføringen må holde seg innenfor de offentligrettslige
rammene uavhengig av kommersielt eller tidsmessig press.
I praksis betyr dette at Totalentreprenøren må reagere tydelig når et pålegg
kommer i konflikt med lovkrav, og kommunisere grunnlaget skriftlig så tidlig som
mulig. En slik håndtering beskytter både partene og prosjektet: Byggherren får et
klart beslutningsgrunnlag for å justere kursen, mens Totalentreprenøren unngår å
påta seg ansvar for en utførelse som ikke kan forsvares rettslig. Samtidig bør
partene søke en løsningsorientert avklaring raskt, slik at lovlighetskravet
ivaretas uten unødige forsinkelser i fremdriften.
Første ledd
Første ledd stiller et grunnleggende krav om at Totalentreprenøren skal kunne dokumentere at all utførelse er forankret i en forsvarlig prosjektering. Arbeidet må bygge på løsninger som er faglig vurdert, sammenhengende og egnet til å oppfylle kontraktens krav. I praksis betyr dette at dokumentasjon ikke bare er et «etterarbeid», men en del av selve kvalitetssikringen underveis: Når det oppstår spørsmål om valgt metode, detaljering eller toleranser, må Totalentreprenøren kunne vise at utførelsen faktisk er forankret i et forsvarlig prosjekteringsgrunnlag.
Bestemmelsen må leses i sammenheng med
pkt. 16.1 Prosjekteringog kravene til kontraktsgjenstanden ipkt. 14 Kontraktsgjenstanden. Der prosjekteringen setter rammene for hva som skal leveres, sørger pkt. 17 første ledd for at det finnes en sporbar kobling mellom prosjektert løsning og utført resultat. Dette reduserer risikoen for feilutførelse, letter kontrollen i prosjektet og gir et klarere bevisbilde dersom det senere oppstår tvist om mangel eller ansvar.Annet ledd
Annet ledd pålegger Totalentreprenøren en løpende aktsomhetsplikt ved gjennomføringen: utførelsen skal skje slik at det ikke oppstår skade eller fare for skade. Kravet retter seg ikke bare mot ferdig resultat, men mot måten arbeidene organiseres og utføres på i byggeperioden. Det omfatter derfor både direkte skade og situasjoner hvor det oppstår en reell risiko som nødvendiggjør tiltak for å avverge skade. Bestemmelsen skal bidra til at sikkerhet og skadeforebygging er en integrert del av produksjonen, ikke noe som håndteres først etter at en hendelse har skjedd.
Når det oppstår fare for skade som gjør det nødvendig med tiltak som ikke følger av kontrakten, viser leddet videre til
pkt. 49 Ansvar for skade. Denne henvisningen er praktisk viktig fordi pkt. 17 i seg selv primært er en handlingsnorm, mens pkt. 49 regulerer ansvars- og kostnadssiden ved skade og farehendelser. I prosjektstyringen bør partene derfor håndtere slike situasjoner raskt og dokumentert, slik at det er klart hvilke tiltak som var nødvendige, hvem som hadde interesse av tiltakene, og hvordan konsekvensene skal fordeles etter kontrakten.Tredje ledd
Tredje ledd gir Totalentreprenøren rett til å nekte å utføre arbeid eller medvirke til et resultat som vil være i strid med offentligrettslige krav stilt i lov eller i medhold av lov. Byggherren kan ikke, gjennom instruks eller pålegg, binde Totalentreprenøren til en ulovlig løsning. Nektelsesretten understøtter dermed lovlighetskravet i
pkt. 14.4 Lover, forskrifter og offentlige vedtakog markerer at kontraktsgjennomføringen må holde seg innenfor de offentligrettslige rammene uavhengig av kommersielt eller tidsmessig press.I praksis betyr dette at Totalentreprenøren må reagere tydelig når et pålegg kommer i konflikt med lovkrav, og kommunisere grunnlaget skriftlig så tidlig som mulig. En slik håndtering beskytter både partene og prosjektet: Byggherren får et klart beslutningsgrunnlag for å justere kursen, mens Totalentreprenøren unngår å påta seg ansvar for en utførelse som ikke kan forsvares rettslig. Samtidig bør partene søke en løsningsorientert avklaring raskt, slik at lovlighetskravet ivaretas uten unødige forsinkelser i fremdriften.