Pkt. 16.2 har ett ledd og fastsetter at Totalentreprenøren skal gi Byggherren de
råd og den veiledning som forholdene tilsier. Bestemmelsen konkretiserer dette i
to retninger: Totalentreprenøren skal i rimelig utstrekning både vurdere og
påpeke alternative løsninger, og utrede konsekvensene av løsninger Byggherren
foreslår. Regelen er viktig fordi den bygger bro mellom Totalentreprenørens
tekniske frihet i totalentreprisen og Byggherrens behov for et forsvarlig
beslutningsgrunnlag. Selv om Totalentreprenøren normalt har valgrett innenfor
kontraktens rammer, jf.
pkt. 14.6 Valg av løsninger,
forutsetter kontraktsmodellen at han også bidrar aktivt med faglige innspill når
det er grunn til det.
Kjernen i bestemmelsen ligger i uttrykket «i rimelig utstrekning». Det betyr at
veiledningsplikten er reell, men ikke ubegrenset. Totalentreprenøren er ikke
forpliktet til å gjennomføre omfattende omprosjekteringer eller brede
alternativstudier utenfor det som naturlig følger av oppdraget og
gjennomføringssituasjonen. Plikten er normalt størst der risikoen for feilvalg er
høy, konsekvensene er betydelige og vurderingene kan gjøres med et forholdsvis
begrenset merarbeid. Samtidig må plikten vurderes opp mot fremdrift, avtalte
rammer og hva som faktisk kan forventes innenfor en prissatt
totalentreprise. Der veiledningen glir over i et klart utvidet
prosjekteringsomfang, vil spørsmålet ofte måtte håndteres etter endringsreglene,
blant annet
pkt. 34 Vederlagsjustering.
Bestemmelsen må også sees i sammenheng med varslings- og undersøkelsesreglene i
pkt. 25 Totalentreprenørens gjennomgang av byggherrens ytelser. Varslingsplikt.
Der pkt. 25 særlig retter seg mot å avdekke forhold som kan forstyrre
gjennomføringen og utløse varsel, retter pkt. 16.2 seg mot den løpende
faglige dialogen om bedre eller tryggere løsninger innenfor prosjektets rammer.
I praksis er god kontraktsstyring avhengig av at disse reglene virker sammen:
Totalentreprenøren må både varsle når det er nødvendig, og veilede når
forholdene tilsier det. For Byggherren er dette viktig fordi kvaliteten på
beslutningene ofte avhenger av om konsekvensene er tydelig belyst før valg tas.
Et praktisk hovedpoeng er derfor dokumentasjon: Når Totalentreprenøren anbefaler
alternativer eller utreder konsekvenser av Byggherrens forslag, bør dette skje
skriftlig og med tydelig angivelse av virkninger for funksjon, kvalitet, risiko,
tid og kostnad. Det reduserer risikoen for senere tvist om hva som ble anbefalt,
hva som ble valgt og hvem som tok risikoen for valget. Sett i sammenheng med
kravene til kontraktsgjenstanden etter
pkt. 14.1 Avtalte krav,
bidrar en slik praksis til at beslutninger forankres bedre underveis og at
partene står sterkere både i gjennomføring og i en eventuell etterfølgende
mangel- eller endringsdiskusjon.
Pkt. 16.2 har ett ledd og fastsetter at Totalentreprenøren skal gi Byggherren de råd og den veiledning som forholdene tilsier. Bestemmelsen konkretiserer dette i to retninger: Totalentreprenøren skal i rimelig utstrekning både vurdere og påpeke alternative løsninger, og utrede konsekvensene av løsninger Byggherren foreslår. Regelen er viktig fordi den bygger bro mellom Totalentreprenørens tekniske frihet i totalentreprisen og Byggherrens behov for et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Selv om Totalentreprenøren normalt har valgrett innenfor kontraktens rammer, jf.
pkt. 14.6 Valg av løsninger, forutsetter kontraktsmodellen at han også bidrar aktivt med faglige innspill når det er grunn til det.Kjernen i bestemmelsen ligger i uttrykket «i rimelig utstrekning». Det betyr at veiledningsplikten er reell, men ikke ubegrenset. Totalentreprenøren er ikke forpliktet til å gjennomføre omfattende omprosjekteringer eller brede alternativstudier utenfor det som naturlig følger av oppdraget og gjennomføringssituasjonen. Plikten er normalt størst der risikoen for feilvalg er høy, konsekvensene er betydelige og vurderingene kan gjøres med et forholdsvis begrenset merarbeid. Samtidig må plikten vurderes opp mot fremdrift, avtalte rammer og hva som faktisk kan forventes innenfor en prissatt totalentreprise. Der veiledningen glir over i et klart utvidet prosjekteringsomfang, vil spørsmålet ofte måtte håndteres etter endringsreglene, blant annet
pkt. 34 Vederlagsjustering.Bestemmelsen må også sees i sammenheng med varslings- og undersøkelsesreglene i
pkt. 25 Totalentreprenørens gjennomgang av byggherrens ytelser. Varslingsplikt. Der pkt. 25 særlig retter seg mot å avdekke forhold som kan forstyrre gjennomføringen og utløse varsel, retter pkt. 16.2 seg mot den løpende faglige dialogen om bedre eller tryggere løsninger innenfor prosjektets rammer. I praksis er god kontraktsstyring avhengig av at disse reglene virker sammen: Totalentreprenøren må både varsle når det er nødvendig, og veilede når forholdene tilsier det. For Byggherren er dette viktig fordi kvaliteten på beslutningene ofte avhenger av om konsekvensene er tydelig belyst før valg tas.Et praktisk hovedpoeng er derfor dokumentasjon: Når Totalentreprenøren anbefaler alternativer eller utreder konsekvenser av Byggherrens forslag, bør dette skje skriftlig og med tydelig angivelse av virkninger for funksjon, kvalitet, risiko, tid og kostnad. Det reduserer risikoen for senere tvist om hva som ble anbefalt, hva som ble valgt og hvem som tok risikoen for valget. Sett i sammenheng med kravene til kontraktsgjenstanden etter
pkt. 14.1 Avtalte krav, bidrar en slik praksis til at beslutninger forankres bedre underveis og at partene står sterkere både i gjennomføring og i en eventuell etterfølgende mangel- eller endringsdiskusjon.