Første ledd uttrykker et grunnprinsipp i totalentreprise: Innenfor kontraktens
rammer er det Totalentreprenøren som velger materiale, utførelse og teknisk
løsning. Valgretten er likevel bundet/begrenset av kravene i
pkt. 14.1 Avtalte krav til
pkt. 14.5 Allmenne normer mv.. Poenget er
at Byggherren bestiller funksjon og kvalitet, mens Totalentreprenøren i utgangspunktet
bestemmer hvordan dette nås.
Denne valgretten er ikke bare en praktisk detalj, men selve kjennetegnet ved en
totalentreprise. Når kontrakten åpner for flere teknisk forsvarlige måter å oppfylle
ytelsen på, er det Totalentreprenøren som bærer ansvaret for prosjekteringsvalget og
dermed også risikoen for at valgt løsning faktisk leverer avtalt funksjon og
kvalitet. Samtidig er friheten avgrenset av kontraktens rammer, herunder lovkrav,
funksjonskrav og øvrige spesifikasjoner. Dersom løsningen holder seg innenfor disse
rammene, kan ikke Byggherren uten videre kreve en annen metode eller et annet
materialvalg bare fordi han foretrekker det.
Annet ledd
Annet ledd sier at pålegg fra Byggherren som begrenser valgretten er en endring.
Det innebærer at når Byggherren går fra funksjonsstyring til detaljstyring, flyttes
også risiko og oppgjør etter endringsreglene. Skal Totalentreprenøren gjøre dette
gjeldende, må varsel gis etter
pkt. 32.2 Varsel om krav på grunn av endringer.
Bestemmelsen skaper dermed en klar kobling mellom styringsrett og økonomisk ansvar.
Bestemmelsen virker som en viktig balansemekanisme i prosjektstyringen. Byggherren har
fortsatt adgang til å gi pålegg etter
pkt. 32.1 Endring i form av pålegg,
men når pålegget i realiteten griper inn i Totalentreprenørens kontraktsfestede
valgrett, skal dette behandles som endring med de konsekvenser det får for tid og
vederlag. I praksis er det derfor avgjørende at varsel gis raskt og presist, slik
at partene tidlig kan avklare om forholdet er en instruks innenfor kontrakten eller
en endring som utløser oppgjør etter
pkt. 34 Vederlagsjustering
og eventuelt
pkt. 33 Fristforlengelse.
Slik bidrar annet ledd til å holde sammenhengen mellom beslutningsmyndighet,
risikoplassering og økonomisk ansvar tydelig gjennom hele gjennomføringsfasen.
Første ledd
Første ledd uttrykker et grunnprinsipp i totalentreprise: Innenfor kontraktens rammer er det Totalentreprenøren som velger materiale, utførelse og teknisk løsning. Valgretten er likevel bundet/begrenset av kravene i
pkt. 14.1 Avtalte kravtilpkt. 14.5 Allmenne normer mv.. Poenget er at Byggherren bestiller funksjon og kvalitet, mens Totalentreprenøren i utgangspunktet bestemmer hvordan dette nås.Denne valgretten er ikke bare en praktisk detalj, men selve kjennetegnet ved en totalentreprise. Når kontrakten åpner for flere teknisk forsvarlige måter å oppfylle ytelsen på, er det Totalentreprenøren som bærer ansvaret for prosjekteringsvalget og dermed også risikoen for at valgt løsning faktisk leverer avtalt funksjon og kvalitet. Samtidig er friheten avgrenset av kontraktens rammer, herunder lovkrav, funksjonskrav og øvrige spesifikasjoner. Dersom løsningen holder seg innenfor disse rammene, kan ikke Byggherren uten videre kreve en annen metode eller et annet materialvalg bare fordi han foretrekker det.
Annet ledd
Annet ledd sier at pålegg fra Byggherren som begrenser valgretten er en endring. Det innebærer at når Byggherren går fra funksjonsstyring til detaljstyring, flyttes også risiko og oppgjør etter endringsreglene. Skal Totalentreprenøren gjøre dette gjeldende, må varsel gis etter
pkt. 32.2 Varsel om krav på grunn av endringer. Bestemmelsen skaper dermed en klar kobling mellom styringsrett og økonomisk ansvar.Bestemmelsen virker som en viktig balansemekanisme i prosjektstyringen. Byggherren har fortsatt adgang til å gi pålegg etter
pkt. 32.1 Endring i form av pålegg, men når pålegget i realiteten griper inn i Totalentreprenørens kontraktsfestede valgrett, skal dette behandles som endring med de konsekvenser det får for tid og vederlag. I praksis er det derfor avgjørende at varsel gis raskt og presist, slik at partene tidlig kan avklare om forholdet er en instruks innenfor kontrakten eller en endring som utløser oppgjør etterpkt. 34 Vederlagsjusteringog eventueltpkt. 33 Fristforlengelse. Slik bidrar annet ledd til å holde sammenhengen mellom beslutningsmyndighet, risikoplassering og økonomisk ansvar tydelig gjennom hele gjennomføringsfasen.