Pkt. 14.5 etablerer et objektivt normalnivå for kvalitet der kontrakten ikke
regulerer spørsmålet særskilt. Hovedregelen er at kontraktsgjenstanden skal være
i overensstemmelse med relevant Norsk Standard og ellers i samsvar med allment
aksepterte normer på tilbudstidspunktet. At tidspunktet knyttes til tilbudet, er
praktisk viktig for begge parter: Byggherren får en tydelig kvalitetsforventning,
og Totalentreprenøren får et beregnbart grunnlag for prosjektering, prising og
risikovurdering. Bestemmelsen forhindrer dermed at kvalitetsnivået blir flytende
eller uforutsigbart i ettertid uten særskilt avtaleforankring.
Regelen er subsidiær («Er ikke annet avtalt»), men det betyr ikke at den er lite
viktig. Tvert imot blir pkt. 14.5 ofte avgjørende i grensetilfeller der
kontraktsdokumentene ikke gir et helt klart svar på detaljnivå, utførelsesmåte
eller materialkvalitet. Bestemmelsen utfyller derfor de mer konkrete kravene i
pkt. 14.1 Avtalte krav,
pkt. 14.2 Uspesifiserte deler
og
pkt. 14.3 Byggherrens formål mv.,
og virker samtidig sammen med prosesskravene i
pkt. 15.1 Generelle krav.
I mangelsaker blir pkt. 14.5 ofte brukt som referansenorm for hva som er faglig
forsvarlig og kontraktsmessig nivå. Dersom utførelsen avviker fra relevante
standarder eller etablerte bransjenormer uten at avviket er avtalt, kan dette
trekke tydelig i retning av mangel etter
pkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden.
For å redusere tvister bør partene derfor avklare eventuelle avvik fra standarder
så tidlig som mulig og dokumentere slike avklaringer skriftlig.
Pkt. 14.5 etablerer et objektivt normalnivå for kvalitet der kontrakten ikke regulerer spørsmålet særskilt. Hovedregelen er at kontraktsgjenstanden skal være i overensstemmelse med relevant Norsk Standard og ellers i samsvar med allment aksepterte normer på tilbudstidspunktet. At tidspunktet knyttes til tilbudet, er praktisk viktig for begge parter: Byggherren får en tydelig kvalitetsforventning, og Totalentreprenøren får et beregnbart grunnlag for prosjektering, prising og risikovurdering. Bestemmelsen forhindrer dermed at kvalitetsnivået blir flytende eller uforutsigbart i ettertid uten særskilt avtaleforankring.
Regelen er subsidiær («Er ikke annet avtalt»), men det betyr ikke at den er lite viktig. Tvert imot blir pkt. 14.5 ofte avgjørende i grensetilfeller der kontraktsdokumentene ikke gir et helt klart svar på detaljnivå, utførelsesmåte eller materialkvalitet. Bestemmelsen utfyller derfor de mer konkrete kravene i
pkt. 14.1 Avtalte krav,pkt. 14.2 Uspesifiserte delerogpkt. 14.3 Byggherrens formål mv., og virker samtidig sammen med prosesskravene ipkt. 15.1 Generelle krav.I mangelsaker blir pkt. 14.5 ofte brukt som referansenorm for hva som er faglig forsvarlig og kontraktsmessig nivå. Dersom utførelsen avviker fra relevante standarder eller etablerte bransjenormer uten at avviket er avtalt, kan dette trekke tydelig i retning av mangel etter
pkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden. For å redusere tvister bør partene derfor avklare eventuelle avvik fra standarder så tidlig som mulig og dokumentere slike avklaringer skriftlig.