14.4 Lover, forskrifter og offentlige vedtak

Første ledd

Første ledd stiller et grunnleggende krav: kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med lover, forskrifter og offentlige vedtak. Dette betyr at leveransen ikke bare skal være teknisk gjennomførbar, men også rettslig lovlig og godkjennbar. I totalentreprise får dette stor praktisk betydning fordi Totalentreprenøren normalt både prosjekterer og utfører, og dermed må sikre at løsninger, materialvalg, utførelse og dokumentasjon samlet oppfyller gjeldende myndighetskrav.

Bestemmelsen fungerer også som en tydelig ansvarsplassering ved tvist om myndighetskrav: Hvis leveransen ikke er i samsvar med regelverket som gjaldt, kan det i utgangspunktet foreligge kontraktsbrudd selv om arbeidet fremstår «faglig utført». Første ledd må derfor leses i sammenheng med pkt. 15.1 Generelle krav og mangelsreglene i pkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden, slik at både prosess og resultat vurderes opp mot samme rettslige standard.

Annet ledd

Annet ledd håndterer situasjonen etter tilbudstidspunktet: Dersom det skjer forandringer i lover og forskrifter, eller det fattes enkeltvedtak, som medfører at kontraktsgjenstanden må endres, kan Totalentreprenøren påberope dette som en endring. Bestemmelsen sikrer dermed at senere myndighetsinngrep ikke automatisk blir liggende hos Totalentreprenøren som en «gratis» merforpliktelse når forholdet faktisk ligger utenfor det opprinnelige kontraktsgrunnlaget.

For å ivareta denne retten må Totalentreprenøren varsle etter pkt. 32.2 Varsel om krav på grunn av endringer. Varslingskravet er ikke en formalitet, men en sentral styringsmekanisme: Byggherren må få rask beskjed for å kunne ta stilling til konsekvenser for fremdrift, økonomi og eventuelle alternative løsninger. Mangelfull varsling kan svekke eller avskjære retten til å gjøre endringskrav gjeldende, slik at varslingsrutinene må være presise og dokumenterbare.

Tredje ledd

Tredje ledd sier at Totalentreprenøren kan ikke påberope forhold som han burde ha tatt i betraktning da tilbudet ble gitt, eller som han burde ha unngått følgene av. Dette er en klassisk aktsomhetsavgrensning som balanserer hensynet til Byggherrens forutberegnelighet mot behovet for vern mot reelt uforutsette myndighetsendringer.

I praksis betyr dette at Totalentreprenøren må gjøre en forsvarlig vurdering av relevant regelverk på tilbudstidspunktet, og samtidig planlegge gjennomføringen slik at vanlige risikoreduserende tiltak faktisk tas. Kun det som ligger utenfor det man med rimelighet skulle forutse eller avverge, kan løftes inn som endring etter pkt. 14.4 annet ledd. Når vilkårene først er oppfylt, må de økonomiske og tidsmessige konsekvensene håndteres etter de ordinære endringsreglene, blant annet pkt. 34 Vederlagsjustering og pkt. 33 Fristforlengelse.