14.2 Uspesifiserte deler

Pkt. 14.2 fyller et typisk avtaletomtrom i totalentrepriser: Ikke alt er alltid beskrevet i detalj, men leveransen skal likevel holde et sammenhengende og forventet kvalitetsnivå. Bestemmelsen sier derfor at uspesifiserte deler av kontraktsgjenstanden skal være av samme standard som de spesifiserte delene det er naturlig å sammenligne med. Dette hindrer at manglende detaljering i kontrakten automatisk blir et rom for billigere eller svakere løsninger enn det helheten tilsier. I praksis er dette en viktig presisering av at kontrakten må leses samlet, ikke som en punktvis sjekkliste der alt som ikke er skrevet uttrykkelig ut, står fritt.

Sammenligningsvurderingen etter pkt. 14.2 er skjønnsmessig og må gjøres konkret. Hva som er «naturlig å sammenligne med», avhenger blant annet av funksjon, belastning, materialtype, plassering i byggverket og hvilke øvrige kvalitetskrav som fremgår av kontrakten. Det er derfor sjelden riktig å trekke en tilfeldig parallell; sammenligningen må ha en faglig og kontraktsmessig sammenheng. Dette må leses i samspill med pkt. 14.1 Avtalte krav, pkt. 14.3 Byggherrens formål mv. og pkt. 14.5 Allmenne normer mv., slik at standardnivået i leveransen blir konsistent både funksjonelt og kvalitativt.

Bestemmelsen får ofte stor betydning i mangelsvurderinger, fordi tvister gjerne oppstår nettopp der kontrakten er knapp. Når partene er uenige om kvaliteten i en uspesifisert del, blir pkt. 14.2 sentralt i tolkningen før man går videre til misligholdsreglene. Hvis sammenligningsgrunnlaget tilsier høyere standard enn det som er levert, kan dette danne grunnlag for mangel etter pkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden. For både Byggherren og Totalentreprenøren er det derfor klokt å bruke pkt. 14.2 aktivt allerede under prosjektering og detaljering, ikke først når uenighet har oppstått.