Første ledd fastsetter hovedregelen: Totalentreprenøren skal levere
kontraktsgjenstanden i samsvar med avtalte krav. Dette er selve
kontraktsmessighetsnormen i totalentreprisen, og bestemmelsen fungerer som første
stopp i nesten alle tvister om kvalitet, omfang og funksjon. Når partene er
uenige om hva som faktisk er bestilt, er utgangspunktet at man må starte her og
spørre hva som var avtalt, ikke hva som senere fremstår som praktisk eller
rimelig.
Første ledd presiserer samtidig at vurderingen skal ta utgangspunkt i
kontraktsdokumentene med tilhørende tegninger, modeller og beskrivelser, med
unntak for det som er særlig unntatt eller klart ikke er ment å gjelde.
Avgrensningen «klart» er praktisk viktig fordi den setter en høy terskel for å
holde elementer utenfor leveransen. Ved uklarhet må dette leses sammen med
pkt. 2.2 Tolkningsregler,
som styrer hvordan dokumentene skal tolkes mot hverandre.
Bestemmelsen henger ellers tett sammen med
pkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden.
Hvis leveransen ikke samsvarer med avtalte krav etter pkt. 14.1, er det et
viktig grunnlag for å konstatere mangel etter pkt. 42.1. I praksis betyr dette
at både Byggherren og Totalentreprenøren bør være nøye med å dokumentere hva som
faktisk er avtalt tidlig i prosjektet, fordi senere diskusjoner ofte bygger på
denne normen.
Annet ledd
Annet ledd gjelder tilfeller der det er avtalt referanseobjekt. Da skal
kontraktsgjenstanden, med hensyn til materialvalg, utførelse og funksjon, holde
tilsvarende kvalitet og standard som referanseobjektet. Poenget er ikke at alt
må være identisk i utseende eller detaljer, men at kvalitetsnivået skal være
sammenlignbart på de punktene bestemmelsen trekker frem.
I praksis blir referanseobjektet et ekstra tolkningsgrunnlag ved siden av de
øvrige kontraktsdokumentene, og det kan påvirke rammene for
Totalentreprenørens valg etter
pkt. 14.6 Valg av løsninger.
Hvis det oppstår tvist om kvaliteten på leveransen, vil annet ledd derfor ofte
stå sentralt sammen med mangelsvurderingen etter
pkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden.
Første ledd
Første ledd fastsetter hovedregelen: Totalentreprenøren skal levere kontraktsgjenstanden i samsvar med avtalte krav. Dette er selve kontraktsmessighetsnormen i totalentreprisen, og bestemmelsen fungerer som første stopp i nesten alle tvister om kvalitet, omfang og funksjon. Når partene er uenige om hva som faktisk er bestilt, er utgangspunktet at man må starte her og spørre hva som var avtalt, ikke hva som senere fremstår som praktisk eller rimelig.
Første ledd presiserer samtidig at vurderingen skal ta utgangspunkt i kontraktsdokumentene med tilhørende tegninger, modeller og beskrivelser, med unntak for det som er særlig unntatt eller klart ikke er ment å gjelde. Avgrensningen «klart» er praktisk viktig fordi den setter en høy terskel for å holde elementer utenfor leveransen. Ved uklarhet må dette leses sammen med
pkt. 2.2 Tolkningsregler, som styrer hvordan dokumentene skal tolkes mot hverandre.Bestemmelsen henger ellers tett sammen med
pkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden. Hvis leveransen ikke samsvarer med avtalte krav etter pkt. 14.1, er det et viktig grunnlag for å konstatere mangel etter pkt. 42.1. I praksis betyr dette at både Byggherren og Totalentreprenøren bør være nøye med å dokumentere hva som faktisk er avtalt tidlig i prosjektet, fordi senere diskusjoner ofte bygger på denne normen.Annet ledd
Annet ledd gjelder tilfeller der det er avtalt referanseobjekt. Da skal kontraktsgjenstanden, med hensyn til materialvalg, utførelse og funksjon, holde tilsvarende kvalitet og standard som referanseobjektet. Poenget er ikke at alt må være identisk i utseende eller detaljer, men at kvalitetsnivået skal være sammenlignbart på de punktene bestemmelsen trekker frem.
I praksis blir referanseobjektet et ekstra tolkningsgrunnlag ved siden av de øvrige kontraktsdokumentene, og det kan påvirke rammene for Totalentreprenørens valg etter
pkt. 14.6 Valg av løsninger. Hvis det oppstår tvist om kvaliteten på leveransen, vil annet ledd derfor ofte stå sentralt sammen med mangelsvurderingen etterpkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden.