Sist gjennomgått: 22. februar 2026Skrevet av: Morten Engervik
Pkt. 12.3 gjelder det omvendte av tiltransporten i pkt. 12.2.
Her er det Totalentreprenøren som blir tiltransportert til en sideentreprenør.
I praksis betyr dette at kontraktsforholdet mellom Byggherren og
Totalentreprenøren opphører, og at Totalentreprenøren går inn som
totalunderentreprenør under sideentreprenøren.
Hovedregelen er at dette må være avtalt uttrykkelig. At Totalentreprenøren har
akseptert å få andre sideentreprenører tiltransportert til seg, er ikke det
samme som å ha akseptert å bli tiltransportert selv.
Bestemmelsen har tre praktiske hovedvirkninger. For det første etableres et nytt
kontraktsforhold mellom sideentreprenøren og Totalentreprenøren. For det andre
trer sideentreprenøren inn i Byggherrens rettigheter og plikter overfor
Totalentreprenøren i dette nye forholdet. For det tredje gjelder tiltransporten,
hvis ikke annet er avtalt, både utførte og gjenstående arbeider.
I praksis betyr dette at både ansvar og oppgjør må ryddes før overgangen
gjennomføres. Når sideentreprenøren trer inn i Byggherrens rolle, overtar han
ikke bare betalingsplikten, men også kontraktsstyring for den delen av
arbeidet som tiltransporteres. Samtidig må partene avklare hva som er status
for allerede utførte arbeider, hvilke avvik som finnes, og hvilke krav som
allerede er varslet.
Det er viktig å skille mellom grunnlag for krav og oppgjør/beregning.
Grunnlagsspørsmålet er om vilkårene for tiltransport etter pkt. 12.3 er
oppfylt, herunder om tiltransporten er uttrykkelig avtalt. Oppgjørsspørsmålet
er hvordan verdien av utførte arbeider, eventuelle tillegg/fradrag og
sluttavregning skal håndteres etter overgangen, typisk i samspill med pkt. 39.
Samspillet med pkt. 12.1.2 er sentralt. Totalentreprenøren kan etter
omstendighetene nekte tiltransport dersom vilkårene for nektelse er oppfylt.
Det partene bør gjøre er derfor å behandle tiltransport etter pkt. 12.3 som en
kontrollert overtakelsesprosess: avklar avtalegrunnlag, status i produksjonen,
dokumentasjon, fremdriftsrisiko og økonomiske mellomværender før transporten
iverksettes.
Varsel og frister er praktisk avgjørende, selv om pkt. 12.3 ikke har et eget
detaljert fristregime. Den parten som mener at forutsetningene for tiltransport
ikke er oppfylt, bør varsle skriftlig uten ugrunnet opphold. Det samme gjelder
hvis det er uenighet om omfanget av utførte arbeider, mangler, fremdriftsstatus
eller økonomisk oppgjør ved overgangstidspunktet.
Bevis og dokumentasjon bør sikres før transportdatoen. Et minimum er
statusprotokoll for utførte arbeider, avviksoversikt, fremdriftsstatus,
betalingsstatus og oversikt over åpne varsler. I praksis reduserer dette risiko
for senere tvister om hvem som bar risikoen for feil, forsinkelser og kostnader
på overgangstidspunktet.
Et typisk eksempel er et prosjekt der en teknisk entreprisepakke flyttes fra
Byggherren til en sideentreprenør sent i gjennomføringsfasen. Hvis partene ikke
har en tydelig status ved tiltransporten, kan det bli uklart om en forsinkelse
skyldes forhold før eller etter overgangen. Det partene bør gjøre er å holde en
felles gjennomgang med skriftlig protokoll samme uke som tiltransporten trer i
kraft.
Typiske tvistetema etter pkt. 12.3 er om tiltransporten faktisk var uttrykkelig
avtalt, om den omfatter utførte arbeider fullt ut, hvordan eksisterende avvik
skal håndteres, og hvem som bærer risikoen for forsinkelse i grensesnittet.
Risikoplasseringen blir i praksis strengest mot den parten som ikke har varslet
tydelig eller sikret dokumentasjon ved overgangen.
Pkt. 12.3 gjelder det omvendte av tiltransporten i pkt. 12.2. Her er det Totalentreprenøren som blir tiltransportert til en sideentreprenør. I praksis betyr dette at kontraktsforholdet mellom Byggherren og Totalentreprenøren opphører, og at Totalentreprenøren går inn som totalunderentreprenør under sideentreprenøren.
Hovedregelen er at dette må være avtalt uttrykkelig. At Totalentreprenøren har akseptert å få andre sideentreprenører tiltransportert til seg, er ikke det samme som å ha akseptert å bli tiltransportert selv.
Bestemmelsen har tre praktiske hovedvirkninger. For det første etableres et nytt kontraktsforhold mellom sideentreprenøren og Totalentreprenøren. For det andre trer sideentreprenøren inn i Byggherrens rettigheter og plikter overfor Totalentreprenøren i dette nye forholdet. For det tredje gjelder tiltransporten, hvis ikke annet er avtalt, både utførte og gjenstående arbeider.
I praksis betyr dette at både ansvar og oppgjør må ryddes før overgangen gjennomføres. Når sideentreprenøren trer inn i Byggherrens rolle, overtar han ikke bare betalingsplikten, men også kontraktsstyring for den delen av arbeidet som tiltransporteres. Samtidig må partene avklare hva som er status for allerede utførte arbeider, hvilke avvik som finnes, og hvilke krav som allerede er varslet.
Det er viktig å skille mellom grunnlag for krav og oppgjør/beregning. Grunnlagsspørsmålet er om vilkårene for tiltransport etter pkt. 12.3 er oppfylt, herunder om tiltransporten er uttrykkelig avtalt. Oppgjørsspørsmålet er hvordan verdien av utførte arbeider, eventuelle tillegg/fradrag og sluttavregning skal håndteres etter overgangen, typisk i samspill med pkt. 39.
Samspillet med pkt. 12.1.2 er sentralt. Totalentreprenøren kan etter omstendighetene nekte tiltransport dersom vilkårene for nektelse er oppfylt. Det partene bør gjøre er derfor å behandle tiltransport etter pkt. 12.3 som en kontrollert overtakelsesprosess: avklar avtalegrunnlag, status i produksjonen, dokumentasjon, fremdriftsrisiko og økonomiske mellomværender før transporten iverksettes.
Varsel og frister er praktisk avgjørende, selv om pkt. 12.3 ikke har et eget detaljert fristregime. Den parten som mener at forutsetningene for tiltransport ikke er oppfylt, bør varsle skriftlig uten ugrunnet opphold. Det samme gjelder hvis det er uenighet om omfanget av utførte arbeider, mangler, fremdriftsstatus eller økonomisk oppgjør ved overgangstidspunktet.
Bevis og dokumentasjon bør sikres før transportdatoen. Et minimum er statusprotokoll for utførte arbeider, avviksoversikt, fremdriftsstatus, betalingsstatus og oversikt over åpne varsler. I praksis reduserer dette risiko for senere tvister om hvem som bar risikoen for feil, forsinkelser og kostnader på overgangstidspunktet.
Et typisk eksempel er et prosjekt der en teknisk entreprisepakke flyttes fra Byggherren til en sideentreprenør sent i gjennomføringsfasen. Hvis partene ikke har en tydelig status ved tiltransporten, kan det bli uklart om en forsinkelse skyldes forhold før eller etter overgangen. Det partene bør gjøre er å holde en felles gjennomgang med skriftlig protokoll samme uke som tiltransporten trer i kraft.
Typiske tvistetema etter pkt. 12.3 er om tiltransporten faktisk var uttrykkelig avtalt, om den omfatter utførte arbeider fullt ut, hvordan eksisterende avvik skal håndteres, og hvem som bærer risikoen for forsinkelse i grensesnittet. Risikoplasseringen blir i praksis strengest mot den parten som ikke har varslet tydelig eller sikret dokumentasjon ved overgangen.
Kontraktskjede før tiltransport etter pkt. 12.3
Åpne i full størrelse
Kontraktskjede etter tiltransport etter pkt. 12.3
Åpne i full størrelse
Flytdiagram som viser tiltransporten
Åpne i full størrelse