1.2 dag

Pkt. 1.2 er en kort definisjon, men den har stor praktisk betydning i hele standarden. Bestemmelsen fastsetter at «dag» betyr kalenderdag. Formålet er å gi Byggherren og Totalentreprenøren et felles utgangspunkt for frister, slik at beregningen blir lik uavhengig av hvem som sender varsel eller fremmer krav.

Når pkt. 1.2 sier at «dag» er kalenderdag, betyr det at frister løper fortløpende gjennom uken, også over helg og feriedager, med mindre en konkret bestemmelse bruker et annet tidsbegrep. Dette er viktig fordi mange rettsvirkninger i NS 8407 avhenger av om en melding er sendt i tide.

Definisjonen må derfor leses i sammenheng med regler om fristberegning og fristutløp i Pkt. 6 Frist, og med bestemmelser der tidsfrister styrer krav og innsigelser, som Pkt. 33.6.1 Partens fremsettelse av krav og Pkt. 33.6.2 Byggherrens forespørsel. For betalingsfrister får definisjonen tilsvarende betydning i Pkt. 28 Generelle betalingsbestemmelser.

Samtidig må definisjonen håndteres presist mot bestemmelser som bruker et annet ord enn «dag». For dagmulkt er beregningsmåten knyttet til «hverdager» i Pkt. 40 Forsinkelse. Da er det den særregelen som gjelder for akkurat den beregningen, ikke hovedregelen i pkt. 1.2.

I praksis kan dette slå ut eksempelvis i elektroarbeider i sluttfasen av et prosjekt. Hvis Totalentreprenøren mottar et pålegg med en frist i «dager», må fristen normalt regnes som kalenderdager i henhold til definisjonen her i pkt. 1.2. Hvis fristen feilaktig behandles som arbeidsdager, kan melding eller krav bli sendt for sent. Konsekvensen kan være fristtap eller tvist om dagmulkt, selv om det tekniske arbeidet ellers er godt dokumentert og utført korrekt.